• Bassai Sho
 • Kanku Sho
 • Nijushiho
 • Jitte
 • Tekki Nidan
 • Unsu
 • Gojushiho Sho
 • Gojushiho Dai
 • Chinte
 • Sochin
 • Gankaku
 • Meikyo
 • Wankan
 • Tekki Sandan
 • Jiin

 *) Velg Jion eller Empi.

Dette er en av de eldste kataene vi kjenner til. Den kalles også Patsai/ Patasai og blir brukt i mange stilarter. Den kan i hvertfall føres tilbake til Kokan Oyadomari (1827-1905) som var en elev av Annan.

Opprinnelsen til Bassai Dai er veldig usikker, men det er flere teorier knyttet til dens historie. Noen mener å tro at den er beslektet med Leopard og Lion Boxing. Mange mener at navnet i seg selv betyr ”Leopard-Lion” som uttales ”bao shi” på Mandarin (Kinesisk dialekt), ”Baassai” på Fuzhou-dialekt og ”Pausai” på Quanzhou dialekt. Det er også en kata fra den kinesiske stilen Ji Ch´uan som heter ”Ba Ji Da” som minner om Bassai Dai.

En annen teori er at navngivningen til kataen er etter en persons navn eller blir referert til en festning eller fort. Andre har oppdaget likheten mellom Bassai Dai og Wuxing Quan (five Elements Fist) Kung Fu.

Flere gamle mestere fra Okinawa har sin egen versjon av Passai (Bassai). Yasutsune Itosu mordaniserte sin versjon for å tilpasse den til den offentlige skolen på Okinawa og lagde en ”Sho” versjon (Passai Sho).
Gichin Funakoshi tok disse kataene til Japan og gav dem navnet Bassai Dai og Bassai Sho.

Okinawa hadde ikke noe klar betydning av navnet ”Passai” for Funakoshi å oversette til Japansk, så han brukte en lignende uttalelse fra kanji (japansk skrift) ”Bassai”. Bassai kan bl.a. bety å ”flytte en hindring” og ”Dai” betyr stor. Den mest vanlige oversettelsen som blir brukt er ”innta en festning”.

Noe som tilsier at Bassai Dai har røtter fra Tomari er at den starter med at venstre hånd omkranser høyre slik som andre Tomari-te kataer som Jitte, Jion, Jiin og Empi gjør. Slutten på Bassai Dai er trolig forandret av Itosu. Slutten var orginalt tilsvarende slutten til Bassai Sho. Shito-Ryu har fortsatt denne avsluttningen på Bassai Dai. Se også historien om Bassai Sho.

Jion, Jitte og Jiin er alle Tomari-te kataer og blir betegnet som Jion gruppen. Alle disse kataene starter på samme måte hvor venstre hånd omkranser høyre hånd. Dette tyder på at alle disse kataene sansynlighvis stammer fra Kinesisk boksing.

Hva er opphavet til navnet Jion? Ji eller Jion var navnet på en velkjent Buddhist-helgen og Jion-ji er navnet på et gammelt berømt Kinesisk Buddhist-tempel. Navnet tyder altså på at kataen ble introdusert av noen som hadde med dette tempelet å gjøre. Jion er en Sentei kata, men World Karate Federation (WKF) har valgt å sette den i katogorien Shitei (se toppen av siden) og blir ofte brukt i åpningsrunden i konkurranser i WKF.

Denne kataen sies å være introdusert i 1683 i Okinawa av en offisiell kineser fra Xiuning som tjenestegjorde på Okinawa ved navn Sappushi Wanshu (eller Wang Ji). Det sies at kataen ble praktisert i Tomari. Det kan også være et resultat av en blanding av Kinesisk Kempo og Okinawisk kampkunst. Senere instruert av Sanaeda, og som fortsatte med Sokon Matsumura.

I Shotokan fikk den navnet Empi av Gichin Funakoshi på 1920-tallet da To-de (Kinesisk hand) fikk navnet Karate (tom hand) og ble introdusert i Japan.
En annen historie er at kataen ble brakt fra Kina rundt 1392 da det sies at 36 familier fra Kina imigrerte til Okinawa. Andre mener den er basert på den kjente japanske sverd teknikkeren Sasaki Kojiro (1585 – 14. april 1613), (også kjent som Ganryu Kojiro).

Historien til denne kataen kan ikke dokumenteres med sikkerhet, men har noen av disse sagnene spor av virkelighet, så er denne kataen den eldste kataen vi har. Historien er litt komplisert ettersom den ble brukt med forskjellige navn fra instruktør til instruktør.

Shuri-te kata som skal ha vært laget til ære for mester Ku-San-Ku. Skrives på kinesisk (pinyin) ”Kung Siang Chung” og på japansk også ”Koshokun”. Kataen blir også kaldt Kwanku, Koshokun og Kushanku. Kwanku er den Okinawiske uttalen av Ku-San-Ku.                                                                                                      

Det er delte meninger om hvem som lagde kataen, men alle kilder sier at det var enten Satunuku "To-de" Sakugawa (1733-1815) eller Soken "Bushi" Matsumura (1796-1893) som lagde den for å hedre sin mester Ku-San-Ku som kom til Okinawa fra Kina. Det sies også at det var den kinesiske diplomaten Ku-San-Ku som brakte med seg kataen til Okinawa og at hans elever siden har modernisert den. Den kan med sikkerhet refereres tilbake til Sakugawa eller Matsumura og blir dermed den eldste dokumenterte kata vi har.
Kanku Dai var en av Gichin Funakoshis favoritt-kataer. Mange teknikker i Heian Kataene er hentet fra Kanku Dai. Den blir i dag brukt i mange stilarter.

Hangetsu versjonen som blir instruert i dag har røtter tilbake til både Shuri-te, Naha-te og Tomari-te skolen. Funakoshi har kataen fra Itosu via Soken Matsumura, (Shuri-te), Kodatsu Iha fra Kosaku Matsumora (Tomari-te) og Kanryo Higashionna fra Seisho Aragaki (Naha-te).

Alternative navn er Seishan, Seisan, Sesan, Jusan som bokstavelig talt betyr 13. Noen sier dette betyr 13 hender, 13 knyttnever eller 13 steg. Der er uttallige meninger om hva denne kataens navn betyr. F.eks. antall steg i den opprinnelige kataen, nummer av forskjellige energier i kataen eller forsvar mot 13 forskjellige angrep.

Det er interessant å legge merke til at navnet Seisan kunne ha vært en referanse til den 13 dagers syklus (kretsløp) av månens faser, og når en vet at Funaskoshi kalte kataen "halvmåne/måned".  En mindre kjent (dunkel) teori er at kataen ble tatt fra en kinesisk folkedans, der utøveren forklarer viktigheten av tidevannets kretsløp på 13 dagers mellomrom, slik som månen går rundt jorden. Disse to teoriene kan ha vært et godt grunnlag for Funakoshis navnevalg Hangetsu (”halvmåne/halv måned”).

Mange tror at Seisan kommer fra ”Yong Chun White Crane Boxing” fra Fujian provinsen i det sørlige Kina. Her er den kjent som ”Four Gate Hands”. Funakoshi kan ha tatt det beste fra alle disse forskjellige stilene, og gitt den navnet Hangetsu. Dette kan jo forklare hvorfor den er så ulik alle andre Shotokan kataer.

Shotokans versjon fikk trolig sitt navn av Gichin Funakoshi da han introduserte karaten i Japan. Den er basert på stillingen Hangetsu Dachi og blir ofte betegnet som den mest forhatte kata i Shotokan. I hvertfall er den så godt som aldri brukt i konkurranser eller graderinger.

Hvis stillingen Hangetsu Dachi blir utført med knærne innover slik japanske instruktører vil ha den, så er den direkte skadelig for knærne. Ved 25 graders bend på knærne gir det din vekts belastning direkte på 78 prosent av all musklatur og sener som holder kneet sammen. Vi i Sentrum Karateklubb sammen med mange i USA instruerer stillingen med tyngdepunktet i midten og låsing av knærne utover istedet for innover. Dette frigjør mye av belastningen på knærne, og kneets retning vil få samme retning som føttene.